Historikk 

Norges Amatørdanserunion (NADU)

Dans som selskapsdans var kjent både i Norge og spesielt i utlandet i lang tid før NADU ble stiftet den 20.03.1938. Før den tid ble dans, i den form vi kjenner den i dag, drevet i danseskoler under ledelse av næringsdrivende danselærere. Etter hvert som antall konkurrerende par økte og de i tillegg oppnådde gode internasjonale resultater, vokste idéen om å samle sine interesser i en egen forening for amatørdansere. Således så NADU dagens lys med en håndfull entusiastiske voksne konkurransepar i Sportsdans. Odd Hagen Foss ble valgt som NADU`s første formann. 

De første pionerene førte NADU gjennom en tid med mange utfordringer og konflikter, spesielt i forhold til danselærerne i organisasjonen Norges Danselærerforbund (NDF).

20.06.60 skjedde det en omorganisering i NADU da organisasjonen gikk over fra å ha direkte medlemskap til medlemskap via foreninger. I begynnelsen bestod disse foreningene av elevforeninger ved de forskjellige danseskolene. 

NADUs drøm var å bli medlem av Norges Idrettsforbund (NIF), men etter en henvendelse til Idrettstyret i 1958 fikk man imidlertid vite at ”konkurransedans for tiden ikke var å oppfatte som idrettsgren av den store, brede massen”. I 1971 ble Trond Harr formann. Harr fortsatte arbeidet med å få organisert NADU som en idrett under NIF. 1977 ble således det år hvor man for første gang kunne drive dans under en idrettslig fane under navnet ”Utvalget for dans”. Som utvalg hadde NADU alle rettigheter under NIF – fellesskapet så nær som stemmerett på Idrettstinget. I denne ”prøveperioden” som utvalg ble NADU pålagt å omorganisere sin medlemsmasse til rene amatørforeninger, med en enhetlig organisatorisk og reglementsmessig oppbygging etter sentrale retningslinjer utarbeidet av NIF. Dette ble gjort og i 1980 stod igjen sportsdans på saklisten på NIFs årsting. Med majoritet av ja-stemmer ble NADU innrømmet status som særforbund, hvilket betød et virkelig vendepunkt og et gledelig gjennomslag for dans som idrett i det norske samfunn. Forbundet bestod den gang av 18 rene amatørklubber og et regionalt ledd, Oslo og Akershus Dansekrets.

NADU endret på årstinget i 1991 navnet til Norges Sportsdanseforbund.

Norges Danselærer Forbund (NDF)

NDF ble stiftet i 1935 av 18 engelsk uteksaminerte danselærere. Initiativtaker til stiftelsen var major Hjalmar Svae som også ble valgt til NDFs første president. NDFs formål var: 1. å heve dansens nivå, 2. å skape enhet i undervisningen og 3. å bedre forholdet danselærere imellom.

NDF holdt årlige kongresser for sine medlemmer. Andre verdenskrig la en demper på virksomheten, men etter krigen tok NDF fatt på nye trender og det ble for alvor blåst liv i danseskolene igjen.

Nye danseorganisasjoner og sammenslutninger dukket opp; Norges Danseråd (samarbeidsforum for amatørorganisasjonene og profesjonelle), Norsk Danselærerunion (NDU – ny profesjonell organisasjon) og en tredje profesjonell forening kalt Danselærernes

Landsforbund.  I 1965 etablerte man et samarbeidsforum for de profesjonelle organisasjonene kalt Danselæreorganisasjonens Fellesråd. De profesjonelle organisasjonene samlet seg i 1969 under ett forbund – NDF.

Fra midten av 60-årene ble det viet mye tid til revisjon av den norske danselærerutdanningen. Et annet område som i alle år ble viet mye tid var forholdet til Norges Amatørdanserforbund (NADU). Fra begynnelsen av 70-årene og frem til sammenslåingen i 1994 utviklet NDF seg i et høyt tempo. Arbeidet med profilering av dans og danseskoler, avholdelse av dansearrangement, samt arbeid med utdanning og videreutdanning opptok mye av tiden. Organisasjonsmessig endret NDF totalt struktur før sammenslåingen med Norges Sportsdanserforbund i 1994.

Sammenslåing av Norges Sportsdanseforbund og NDF

Arbeidet for et tettere samarbeid mellom Norges Sportsdanseforbund og Norges Danselærerforbund hadde i lang tid vært et sentralt tema og fra 1991 ble dette arbeidet intensivert. Med representanter fra NIF ved forhandlingsbordet sto man overfor et gjennombrudd i 1993, da det ble vedtatt på Forbundstinget til Norges Sportsdanseforbund den 12.06.93 at de skulle slå seg sammen med NDF. Fom 01.01.1994 var sammenslåingen et faktum og de to organisasjonene gikk sammen under navnet Norges Danseforbund (ND).

Mens Norges Sportsdanseforbund kun organiserte Sportsdans hadde NDF også komiteer for Freestyle/ Discojazz og Swing og Rock`n Roll. Norges Danseforbund bestod derfor av 4 forbund etter sammenslåingen; Norges Sportsdanseforbund, Norges Freestyle/ Discojazzforbund, Norges Swing og Rock`n Rollforbund og Norges Danseskoleforbund.

Splittelse

På Idrettstinget i 2003 ble det vedtatt at kommersielle virksomheter ikke lenger kunne være en del av norsk idrett, fom 01.01.2004 måtte derfor Norges Danseskoleforbund gå ut av ND.

Samtidig ble ”forbundene” i organisasjonen gjort om til grenseksjoner slik at Norges Danseforbund fra denne datoen  bestod av grenseksjonene Sportsdans, Freestyle/ Discojazz og Swing og Rock`n Roll.

Etter at danseskolene gikk ut ble medlemstallet til ND vesentlig redusert, slik det fremgår av denne tabellen:

NDs organisering i dag

Ettersom årene har gått har flere og flere dansegrener og miljøer vokst frem, og det har vært behov for å lage nye grupperinger i forbundet. I 2006 ble det dannet 4 nye fagutvalg i grenene Salsa, Linedance, Argentinsk Tango og Maskindans, som skulle jobbe for utvikling i sine respektive dansegrener. I Salsa og Linedance ble det lagt ned mye arbeid både i forhold til utvikling av trenerkurs, konkurransekonsept og bredde-/ rekruttering, noe som førte til at begge grenene ble tatt opp som nye seksjoner i forbundet på Tinget i juni 2008. I januar 2009 ble grenene godkjent som egne seksjoner også av Idrettstyret. Den nyeste grenen som har kommet til er Magedans, som fikk status som fagutvalg i 2008 og som nå er i veldig utvikling. Andre grener som er i sterk vekst og som det kan være relevant å danne en egen seksjon for er grenene innenfor Streetdance, og da spesielt Hip Hop. Disse grenene er i dag organisert under Freestyle/ Discojazz seksjonen.

Alle grenseksjonene, samt hovedstyret i ND består av leder, nestleder, 3 styremedlemmer og 3 varamedlemmer.

I tillegg til 4 grenseksjoner består forbundet av 4 dansekretser, Øst-Norsk-, Vest-Norsk-, Midt-Norsk og Nord-Norsk Dansekrets. Kretsene består av tillitsvalgte som velges på årsmøte hvert år.

Forbundet har per 01.01.2010 3 heltidsansatte på Idrettens hus; Generalsekretær, Toppidrettansvarlig og Utviklingskonsulent.

Norges Danseforbund har medlemskap i fire forskjellige internasjonale forbund:

-         Sportsdansseksjonen: International Dancesportfederation (IDSF)

-         Swing og Rock`n Rollseksjonen: World Rock`n Roll Confederation (WRRC)

-         Freestyle/ Discojazzseksjonen og Salsaseksjonen: International Dance Organization (IDO)

-         Linedanceseksjonen: United Country & Western Dance Council (UCWDC)

I august 1995 ble Instruktørforeningen opprettet. Siden hensikten med sammenslåingen var samarbeid mellom to forbund var det viktig at man var inkluderende slik at ingen falt utenfor.

Instruktørforeningen ble opprettet for å ivareta alle trenere, dommere, danselærere som ønsket tilknytning til ND og som hadde medlemskap i en av de to forbund før sammenslåingen. Siden ND nå opererte med fire seksjoner ville de som ikke var medlemmer av en klubb eller som ikke drev egen danseskole organisert innen for danseskoleseksjonen falle utenfor. Foreningen ble nedlagt i 2007 og ble erstattet av Trener og dommerforeningen organisert med en autorisasjonsavgift som ikke gir enkeltpersoner noen demokratiske rettigheter i ND, men den fungerer mer som en lisens ved at medlemmene får rett til å dømme i konkurranser i regi av ND, samt i internasjonale konkurranser i regi av de internasjonale organisasjonene ND er medlem av. I tillegg får medlemmene rett til dommerseminar, trenerkurs og instruktørkonkurranser i regi av forbundet.