IOC-presidenten benyttet anledningen under sine møter på Lillehammer til å understreke hvor godt norsk idrett lykkes både innenfor toppidrett og breddeidrett. På spørsmål om hva som er styrken ved den norsk idrettsmodellen, uttalte Rogge følgende:
- Det er at Norge på et forholdsvis lite befolkningsgrunnlag klarer å få maksimalt ut i form av resultater. Som vi vet, betyr befolkningsgrunnlag mye for resultatene i idrett, sier Rogge.
Rogge ga stor anerkjennelse til måten Norges Idrettsforbund har evnet å forankre den norske idrettsmodellen i det politiske Norge.
- Dette gir idretten legitimitet som en positiv bidragsyter i den totale samfunnsutviklingen, uttalte Rogge.
”Den norske idrettsmodellen” skal kjennes igjen på følgende:
Norges Idrettsforbund er en folkebevegelse og landets største frivillige - og medlemsbaserte organisasjon. I internasjonal sammenheng er norsk idrett unik ved at all idrett er samlet i en og samme organisasjon.
Idrettslagene er idrettsorganisasjonens fundament. Idrettslagene er selvstendige og selveiende enheter, bygd på demokratiske prinsipper og frivillig innsats. Idrettslagene er viktige sosiale møteplasser og skal tilby åpne og inkluderende idrettsmiljøer.
Virksomheten er basert på frivillig innsats. Frivillig arbeid gir mening, trivsel og skaper gode sosiale nettverk for den enkelte. Frivilligheten skaper derfor positive ringvirkninger både for den enkelte, idretten og samfunnet.
Utviklingen av norsk idrett skal være kunnskaps- og verdibasert. Dette vises tydeligst i barneidretten og toppidretten, der Norge ligger helt i front. Norsk idrett kjennetegnes av faglig og organisatorisk samarbeid og erfaringsutvikling på alle nivåer og vektlegger en helhetlig tilnærming til mennesket.
Barneidretten er tilpasset barnas fysiske utvikling og modningsnivå i motsetning til tidlig spesialisering. Aktiviteten skjer innenfor trygge miljøer, hvor betydningen av menneskeverd og likeverd er styrende. Konkurranseaspektet er sterkt nedtonet.
Barnas rettigheter står sterkt i norsk idrett.
- Barn har rett til å delta i et trygt treningsmiljø, fritt for press og utnyttelse.
- Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter der det er lagt til rette for at de skal utvikle vennskap og solidaritet.
- Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. De skalogså ha muligheter for variasjon, øving og samspill med andre.
- Barn har rett til å si sin mening og bli hørt. De skal ha mulighet til å være med på planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenere og foresatte.
- Barn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter de vil delta i. De bestemmer selv hvor mye de vil trene.
- Barn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser eller ikke. Barn som melder overgang fra en klubb innen samme idrett skal ha full rett til å delta i konkurranser for en ny klubb straks overgangen er registrert.
- Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter som er tilpasset deres alder, fysiske utvikling og modningsnivå.
Alle som driver barneidrett bør følge en felles utviklingsplan for å sikre størst mulig variasjon og muligheter for stor bevegelseserfaring. Innholdet i utdanningsplanene til de enkelte særforbundene og trenernes praksis bør følge denne planen:
Opp til 6-års alder
Lek og varierte aktiviteter skal stimulere barnas utvikling og styrke de grunnleggende bevegelsene.
7–9 år
Gode muligheter til å utforske og øve på ulike fysiske aktiviteter eller idrettsøvelser
med forskjellige bevegelsesmønstre, slik at de får bred bevegelseserfaring. Dette gir
et godt grunnlag for senere bevegelseslæring. Slike aktiviteter kan drives innenfor
en eller flere idretter, men hver idrett har ansvaret for å gjøre tilbudet variert og
tilpasset barnas utviklingsnivå.
10–12 år
Idretten skal preges av varierte aktiviteter og høyt aktivitetsnivå som sikrer gode
basisferdigheter. Fordypning i en eller noen få idretter kan sikre et godt teknikkgrunnlag
for senere utvikling innenfor idrettsgrenen
Klikk på bildet under for å lese mer om Idrettens Barnerettigheter og Bestemmelser om Barneidrett.
Ungdomsidretten gir ungdom mulighet til å ta eierskap og utvikle egen aktivitet. Ungdom finner sin plass i den organiserte idretten, med mulighet til å utvikle seg som utøvere på alle nivåer, og som ledere, trenere og fagpersoner.
Toppidretten har en helhetlig tilnærming til utøverne og legger stor vekt på tverridrettslig samarbeid og integrering av ny kunnskap og forskning i det praktiske arbeidet. Norsk idrett arbeider for fair play, en ren idrett og sunne verdier. Toppidrettsutøverne er viktige forbilder og inspirasjonskilder for hele norsk idrett.
Mosjonsidretten har sin forankring i lokalmiljøet og idrettslagene. Idretten ser det som naturlig at den voksne befolkningen mosjonerer både innenfor og utenfor idrettslagene i tråd med egne ambisjoner, tilgjengelighet, tid og sosiale behov.
Idretten er opptatt av å være en ansvarlig samfunnsaktør.
Offentlige myndigheter og idretten har derfor en rekke sammenfallende nasjonale mål på alle forvaltningsnivåer. Det offentliges aksept og finansielle støtte gir norsk idrett økonomisk forutsigbarhet og organisatorisk kraft. Dette bidrar til at det ikke skal skapes sosiale skillelinjer i idrettsdeltakelsen.